Markedsrapport - Januar 2023

Markedet har fått en utflatning fra retningen ned. Nå er det mye som tyder på at de økende prisene på råmaterialet, sammen en forventing om noe økt kjøp, vil bidra til at prisene går opp i det kortsiktige perspektivet. Stålprodusentene er svært interessert i å dekke mer av de økte utgiftene sine. For hele 2023 vil nok den totale retningen i økonomien spille mest inn på markedet.

Prisnedgangen har mistet fart

Fra toppunktet i mai 2022 har prisene hatt en større nedgang gjennom hele sommer og høst. Forsøkene på å snu denne nedgangen har mislykkes på bakgrunn av den svake etterspørselen. Denne etterspørselen er delvis er resultat av de økende kostnadene. I tillegg har man hatt mer på lager som følge av usikkerheten krigen gav for å sikre leveransene. Disse har man jobbet med å bygge ned, og mange forventer at lagrene er snart er klare for påfyll.

Så selv om prisene har dalt, stopper trenden opp nå. Produksjonskuttene i Europa begynner å komme mer på linje med etterspørselen. Det er totalt produsert omtrent 10 % mindre i 2022, år over år per november i EU. En annen viktig faktor som bidrar til at korreksjonen stopper opp, er at råmaterialene har begynt å snu. Prisen på jernmalm har fått en oppgang etter Kina har satt i gang tiltak for å stimulere økonomien. Det gir ringvirkninger, og man ser at skrapstålet og kull har fulgt etter. Nikkelen har også gått mye opp i det siste, og gitt økning på rustfritt.

Utsiktene er preget av pessimisme

En prisøkning kan være kortsiktig, da forbrukerne har lavere prognoser for 2023. De fleste bransjer har redusert sine forventinger på bakgrunn av høyere inflasjon og kostnader. Dette gjelder både rentenivå, energipriser, prisøkning på konsumvarer som matvarer. Det blir stadig vanskeligere å ta seg råd til å kjøpe for eksempel ny bolig, bil og hvitevarer.

Dessuten har man sett kutt i en del offentlige prosjekter for ikke å kjøre opp aktiviteten som driver inflasjonen videre. Prognosen for etterspørselen av karbonstål i EU har en nedgang på 3 millioner tonn, og ligger på linje med 2015-nivå. Det er kun er 2020 som har hatt lavere etterspørsel siden 2015. Tilsvarende estimater finner man for andre metaller. Noe som er med å støtte dette er de lave PMI-tallene i Europa som ligger under 50, altså en negativ vekst.

Et signal for at prisen på råvarene kan falle ned, er de beskjedne forventingene til kinesisk byggesektor. Sektoren er fortsatt på et lavere nivå etter Evergrande-krisen, og man forventer ikke enormt med aktivitet i denne bransjen som stod for over halvparten av stålforbruket til verdens største stålmarked, Kina.

Uventede ting kan spille inn

Det er mye som kan være med på å endre retningen i markedet. Energi kan fremdeles bli en mangelfull ressurs dersom vinteren blir mye kjøligere og man får større behov for energi. Elektrisitetsprisen er tross alt på høyere nivåer historisk, men gassprisene har dempet seg noe. Begge er svært sårbare ovenfor endringer som kan komme, enten fra i markedet eller politiske retningslinjer.

De kuttene man har hatt i produksjonen i EU til nå kan sette markedet i en skvis. Det kan bli tilsvarende den situasjonen med raske prisøkninger som man så under pandemien, dersom oppstarten av kapasiteten ikke holder tritt med etterspørselen. Triggeren kan også denne gangen være bilindustrien. Det har kommet ulike signaler for bransjen, og det kan godt hende at det blir storproduksjon hvis problemene med forsyningslinjen fikses. En annen usikkerhet er hvordan COVID-tilfellene i Kina, nå som de åpner opp, vil påvirke til aktiviteten og produksjonen i landet.

Handelsbarrierer og miljøpolitikk

Handelsbarrierer vil nok fortsatt være med å prege stål- og metallhandelen, hvor det har vært en trend de seneste årene til flere restriksjoner for fri global handel. Disse kan komme brått på, spesielt hvis når det kommer til sanksjonene mot Russland og Belarus.

En annen politisk føring som vil påvirke handelen og går på miljø vil være Carbon Border Adjustment Measures (CBAM). Hovedtrekkene er at importen av utvalgte varer (hvor stål og aluminium er mest relevant) til EU skal få samme kostnad for utslipp tilsvarende det en europeisk produsent har. Det er forventet at innføringen av denne vil endre mye av den fundamentale handelsflyten. Innføringen henger sammen med utfasing av frie kvoter innenfor Emissions Trading System (ETS), som gjør at det vil bli stadig mer kostbart å ha utslipp.

Oppstarten har blitt utsatt til oktober 2023 da det gjenstår fremdeles med å finne gode krav og begrense negativ påvirkning. Forbrukere av disse materialene vil kunne stille dårligere ved eksport, da man har en høyere kostnad i EU og vil kanskje flytte produksjonen ut. Politikken gjelder nemlig ikke varer som inneholder de bestemte varene, som for eksempel en bil eller et skip.

Se vår prisindeks her for å se utviklingen som har skjedd med ulike produkter.